FOXY LADY

Etter at vi ble fri for hund senket det seg ei merkelig stillhet over huset og det var ikke en stillhet vi ønsket. Vi har hatt hunder så lenge at det skal være litt leven, viftene haler, ett og annet bjeff, litt rotete på gulvet med hundeleker og slikt. Ergo var det bare å finne ny hund. Men det er ikke så lett når vi var bestemt på at det skulle være Lender.

 De er det nemlig  ikke så mange av, men vi fant ei som hadde planer om kull bare hun fant hannhund som ikke var i slekt med tispa hennes. Vi fant tonen ganske fort og det viste seg at hun faktisk hadde halvsøsteren til vår Troya. Vi ble nesten lovet valp etter første samtalen, og  vi holdt kontakten jevnlig.

 Hun fant en helt nydelig far til de små. Hun måtte langt ned i Tyskland for å få paret dem, men det var det verdt. Cosmo, som faren heter, ble kort tid etter dømt til Europas fineste Lender. Vi har alltid lagt mer vekt på hodet enn på utseende, men det er jo litt stas med en slik tittel allikevel. Vi ventet i spenning sammen med oppdretter som holdt oss godt oppdatert via e-post og telefon. Da det nærmet fødsel var vi svært spente, men turte ikke glede oss for mye heller. Vi hadde tidligere blitt lurt av ei kjerring i Trondheim når gjaldt en Riesenschnauzer, og vet at ikke alle hundefolk er like ærlige. Like etter fødselen fikk vi den telefonen som vi hadde ventet på, og på spørsmål om vi skulle få hund var det ett ganske spørrende svar som sa:” ja, selvfølgelig skal dere det, det var jo meningen hele tida, det”.

Det var syv valper i kullet, 4 tisper og 3 hanner. De ble etter hvert spredt til hele landet og ei tispe dro til Finland. Vi ble enige med AC, som oppdretter kalles, om at hentedagen var 28/8-2005. Vi fikk og forespørsel om vi kunne ta med en liten gutt fra samme kullet som skulle til Narvik, slik at de skulle slippe å kjøre helt ned til det sentrale østland når vi skulle nedover allikevel. Det sa vi selvfølgelig ja til, både for å hjelpe Narvikværingene, men og fordi vi regnet med at turen ville bli lettere med to valper som hadde selskap med hverandre. Og det stemte, turen som er nitti mil gikk veldig bra. Aspehaugens Alfa Foxy Lady og Aspehaugens Alfa Cinco hadde forlatt barndomshjemmets lune rede til fordel for henholdsvis Mosjøen og Narvik.

VALPETID

Den første tida i det nye hjemmet er selvfølgelig svært spennende for en liten en, derfor bruker vi veldig mye tid på å være sammen med valpen. De første nettene på gulvet foran hundeburet, dagene på gulvet, og etter ikke mange døgnene var den lille trygg i sitt nye heim.

Oppdragelsen begynte så snart Foxy var trygg på oss og omgivelsene, og det vist seg snart at hun var akkurat like lett å ha med å gjøre som sin forgjenger, Troya. Husrein ble hun i løpet av noen få uker, og i det store og hele gikk den første tida uten noen form for problemer.

Oppdretter AC ble holdt løpene orientert om hva som skjer og hvordan hun vokser og utvikler seg. Hun virker ganske fornøyd med utviklinga, men må jo komme med noen små formaninger nå og da. Det får vi ta med på kjøpet når vi overtar valp etter noen som virkelig bryr seg. Det er mye bedre det enn at oppdretter glemmer både valp og valpekjøper med det samme han har fått pengene i handa. I det hele tatt var vi svært fornøyd med tilværelsen som hundeeiere igjen, og det var verdt å vente de månedene vi ventet får å få en ny Lender.

Foxy utviklet seg som hun skulle, og det var egentlig ikke noe som ikke var som det skulle. Etter at hun var blitt vant med oss og huset heime var det tid for å presentere henne for hytta. Det er det stedet vi tilbringer nesten all fritiden vi har, så selvfølgelig måtte vi vise henne vårt lille paradis så fort som mulig. Det første som møtte Laila og Foxy da de kom på hytta første gangen, var en ung rev som satt under hytta og ventet på dem. Den så ut som om den også hadde tenkt å bo der sammen med oss, den reagerte nesten ikke på at det kom en hundvalp og ett menneske. Laila måtte jage den før den forsto at her var det egentlig opptatt. Foxy reagerte ikke noe særlig der hun satt i armene på mor.

Foxy inntok deretter hytta med tilliggende område som om hun skulle ha vært der i flere år. Det ble umiddelbart hennes favorittsted. Det er kanskje ikke så rart når man tenker på at hun kan springe fritt å leke seg når hun vil. Vi er så heldige å ha hytte på fjellet der det ikke er sau eller andre husdyr å ta hensyn til. Når hunden i tillegg bare holder seg rundt hytta med en radius på førti - femti meter, og kan bruke folka sine som døråpner, da har hun det selvfølgelig svært fritt og fint der oppe. Allerede den 16. september kom den første snøen på fjellet. Det er mye tidligere enn den bruker å komme, men for den lille var det svært så gøy. Skulle nesten tro hun var født som isbjørn. Hun var så sliten etter den helga at det var nesten rørende, men hun hadde bestemt tempoet selv så det var ikke synd på henne. Heldigvis forsvant snøen etter helga slik at vi fikk en noenlunde normal høst.

UNGDOM

Etter som ukene, og månedene gikk, ble den lille litt mindre liten og tempoet ble større. Hun tilpasset seg husets tempo, og ble en rolig fin unghund som trivdes i de fleste situasjoner. Nysgjerrig på alt som kom innenfor syns, hørsel og lukteavstand. Og det er svært mye som kommer innenfor sansene til en aktiv ungjente. Når vi var ute, enten på fjellet eller bare går oss en tur til byen, er hun meget observant på alt som er rundt oss. Om det beveger seg eller ikke har ikke noe å si, alt er like spennende.

I februar fikk hun prøve seg som fuglehund for første gang. Først brukte vi noen dager til å bare " gå opp" rypa slik at hun ble kjent med fersk rypelukt. Så felte jeg en fin rype som hun måtte lete etter, for deretter å bringe den til meg. Det gikk helt etter programmet, og som belønning fikk hun "leke" litt med fuglen. Hun ble som planlagt svært observant på ferske rypespor, så det var synd det var så lite ryper i fjellet i vinter.Jeg hadde av forvaltningsinteresser ikke hjerte til å felle flere ryper sist vinter. Håper vinteren i år blir bedre og Foxys interesser for ryper er like bra i år som i fjor. Hun blir jo selvfølgelig ikke noen stående fuglehund, men blir hun som forgjengeren får jeg nok glede av henne på denne måten også. Lenderen har stor arbeidslyst, og er nærmest den perfekte turkompis.

               NESTEN VOKSEN

Så har det gått både sommer, høst, vinter og det er våren 2007. Foxy er vel i ferd med å bli voksen. Hun har utviklet seg bra, og har fått ett mer "ferdig" utseende når det gjelder kroppen. I ansiktet har hun ennå det skøyeraktige barnlige utrykket, og når hun legger hodet "på skakke" har hun et svært artig utrykk. Hun har vært på dressurkurs, ringtreninger og faktisk har det blitt tre utstillinger med litt varierende resultat. Fra det litt skuffende (blå) til det nesten helt store (ck). Hun har fått den første innføringen i det å trekke pulk, og vi har vært litt på jakt i år også. Hoftene er tatt røntgen av, og heldigvis er de perfekte. Det er i det hele tatt et ganske så fint hundehold vi har.

Nå ser vi fram til sol, sommer og at vi faktisk skal på noen utstillinger i år også. Ringtreningene har begynt, og vi håper det blir noen fine opplevelser i år også.

                                           FOXY LADY 2,5 ÅR

Foxy fikk sitt liv snudd fullstendig opp ned i september da den lille urokråka Luna Lady gjorde sitt inntog i heimen hennes. Hun som hadde helt faste vaner og full oppmerksomhet fra begge de to folka hennes. For det er helt klart at det var vi som var hennes, og ikke omvendt. Nå, like etter at hun ble NUCH, måtte hun dele på alt hun til nå hadde hatt helt for seg selv. Det kan bli i meste laget for selv den beste. Men hun taklet dette, som alt ellers på en forbildelig måte. Den første tiden var hun veldig forsiktig og tilbakeholden. Hun lot valpen, som var en liten men vilter krabat, holde på nesten som hun ville. Hun gikk unna når det ble nærkontakt, og satte henne på plass når det trengtes. Etter noen dagers oppvarming ble hun fortrolig med den lille og begynte å stelle henne som om hun skulle være mora hennes. Etter enda noen dager var den lille helt akseptert, og hun svarte positivt på invitasjonene fra Luna om at nå skulle det lekes. Siden da har det egentlig vært ganske fornøyelig å følge disse to halvsøstrene. De er sammen om omentrent alt. Foxy kan selvfølgelig bli litt lei av turbosøstra slik at hun sier fra, men det har enda ikke kommet til skikkelig sammenstøt mellom dem. Til vanlig er Foxy den samme rolige, snille hunden hun alltid har vært, men når det kommer til leking sammen med den lille har hun virkelig fått opp farten. Når de tar løs, om det er inne eller ute har ikke noe å si, er det på samme måten rallygutta gjør det: bånn gass! Ellers ble det fem utstillinger på henne i 2007, og med fire cert, to best i rasen, ett cacib, og følgelig Norsk Utstillingchampionat må hun vel være fornøyd med utstillingsåret.

Nå er vi ferdig med 2008,  det er vel på tide med ei lita oppsummering av året som gikk. Foxy Lady er fremdeles den samme behagelige jenta som hun alltid har vært. Siste året har vi alle sammen vært aktiv i Vefsn Hundeklubb i Mosjøen. Det vil si at vi er med på trening i klubbens regi to ganger i uka når vi har anledning til det. Det er svært trivelig og sosialt både for to og firbente. Jentene lærer mye om det å omgå andre dyr, og vi trener litt lydighet, rallylydighet, agility og ringtrening. Vefsnhk tilbyr ett ganske vidt spekter av aktiviteter, og mer blir det.

På utstillingsfronten ble det ett begivenhetsrikt år. Ikke at det var så mange utstillinger, men det var noen skikkelig store. Det begynte som vanlig med Ranautstillinga, så var det NKKs jubileumsutstilling på Bjerke, Verdensutstillinga i Stockholm, den svenske spesialutstillinga og til slutt den norske spesialen. Resultatene er på siden utstillinger.