Etterpå var det å få kontakt med resten av "Teamet" for å få det nøyaktige antallet deltager. Sjefen for Aspehaugens, vår alles Ann Cathrin (heretter bare kalt sjefen) hadde jobbet en del for å få folk og hunder med på dette, så det var egentlig bare å begynne å nøste i det snøret som hun hadde lagt ut. Vi kjente jo selvfølgelig ikke alle fra før av, men ble møtt av svært så trivelige og positive folk da vi ringte dem. De hadde lyst på turen og nå da det praktiske med overnatting var på plass, ble det alvor for dem som kanskje hadde vært litt tvilere. Det endte opp med 17 tobente, og 12 firbente. Alle har ikke hunder fra Aspehaugens, men alle har via noen omveier, eller direkte, tilknytting til sjefen.

Det var litt artig å ringe henne å fortelle henne at hun kunne trygt melde oss opp i avlsklassen også, og at tvilerne hadde blitt troende. Tror det var litt jubel i de ringerikse skoger da.

Det som da skjedde var vel at tvilen på om vi hadde noe på en så stor utstilling å gjøre kom snikene. Tross noen fine resultater med Foxy Lady har vi omentrent ikke erfaring med utstillinger i det hele tatt. Vi har jo også Luna Lady som er helt uerfaren med ustillingsringen og egentlig er født til å løpe fritt på fjellet. Dette kunne bli spennende. Men da sjefen fikk høre om tvilen vår ble vi sporenstreks invitert til en ukes opphold på Aspehaugen. Der skulle det være ringtrening og annen holdningskapende arbeid. Vi meldte oss også på ett par utstillinger for å trene oss litt til den store, en lokal utstilling på Mo i Rana og NKKs jubileumsutstilling på Bjerke.

Tiden var kommet og ferien startet. Vi dro til Hønefoss hvor vi som vanlig ble hjertelig mottatt. Det ble masse hundeprat, litt trening og så var det Bjerke. Resultatene fra Mo i Rana var tilfredsstillende og det ble de på Bjerke også. Luna Lady fikk røde sløyfer på begge plasser, mens Foxy Lady fikk BIM på Mo, og 2BTK og CACIB på Bjerke. En bra generalprøve for vår del.

Dagene på Aspehaugen gikk svært så fort, som de pleier å gjøre i godt selskap, og det var tid for avreise til den store begivenheten hos våre naboer i øst. Noen av de andre møtte vi underveis, og etter hvert var vi en hel liten kolonne med biler med det samme målet. Og fremme på Säbyholm ble hele "Team Aspehaugens" samlet. En gruppe bestående av deltagere fra Narvik i nord, til Larvik i sør. Imponerende.

Der fikk vi og den store og gledelige overraskelsen over stedet vi hadde leid usett. Det var ett kjempeflott område med store grøntområder og vegetasjon som skjermet området veldig bra. De firbente hadde stort område å boltre seg på, og det samme hadde vi med bare halvparten så mange bein. Vi var på forhånd gjort oppmerksomme på at rommene var av enkel standard med felles bad og toalett. Rommene var enkle, men lyse og trivelige, og det var dusj og toalett på alle rommene. Ulla Marie hadde plassert oss på de beste rommene de hadde. Tror hele gjengen var enige om at stort bedre sted til vårt behov kunne vi nesten ikke ha funnet.

Fredags morgen og alvoret skulle begynne. Säbyholm ligger ca.5 mil utenfor Stockholm og utstillingsplassen ligger mot andre siden av byen. Gps og gode veier førte oss alle trygt fram til målet, og det var bare å finne fram til ringen vår. Vi hadde god tid til å slå leir og til å suge til oss alle inntrykkene en slik seanse har å by på. Det var selvfølgelig enormt mange hunder i alle variasjoner, og slik var det også blant oss tobente. Det er egentlig ganske fornøyelig å sitte og betrakte en så stor forsamling av forskjellige mennesker og dyr.

Når det gjelder selve utstillingen skal jeg ikke si så mye, og alle resultatene kan leses på mange andre plasser. Men det må selvfølgelig sies at "Team Aspehaugens" gjorde det svært bra. En verdensvinner, og to juniorverdensvinnere, og gode resultater på alle sammen. Foxy Lady fikk exelent og ble tredje beste championtispe, mens Luna Lady fikk exelent og ble andre beste juniortispe.

Etter utstillingen var det tilbake til Säbyholm for å slappe av og fordøye inntrykkene, og til å ta del i det viktigste med turen, nemlig det sosiale. Heldig som vi var med været ble det grilling og sosialt samvær for to og firbente på plenen utenfor huset der vi bodde. Tiden går bare så alt for fort i slikt selskap, og snart var både hode og mage vel fornøyd og senga stod der og ropte om selskap. Og pga. at det var en svensk spesialutstilling for Hollendere dagen etter var det best å følge anmodningen fra senga.

Lørdags morgen trillet det 8 biler fra "Team Aspehaugens" inn på utstillingsområdet den svenske hollenderklubben disponerte. Ett fint område som egentlig tilhører den svenske brukshundklubben, avdeling Stockholm. God plass til oss alle. Resultatene ble også der gode for Aspehaugens, og Aspehaugens Alfa Archo kjempet helt til siste slutt om BIS tittelen. Den gikk til slutt til Trontoppens Avita, men det var svært jevnt. Det var to nydelige norske Lendere som kjempet om tittelen, og jeg tror alle som var med på turen er fornøyd med utkommet resultatmessig. Det må også sies at i avlsklassen fikk Aspehaugens Kennel kjempeflotte kritikker både på Bjerke, i Stockholm og på den svenske spesialen. Hun fikk nesten skamros av alle dommerne, og på Bjerke fikk hun streng beskjed om hun måtte forsette som oppdretter. Tror dama var litt stolt da.

Etter lørdagens utstilling var det noen av deltagerne som måtte dra heim til Norge, mens vi som var igjen fortsatte det sosiale. Så det ble en ny trivelig ettermiddag og kveld.

Søndag var det å sette kursen heimover til byen midt i Norge, og det er jammen ett godt stykke nord for Stockholm. Vi delte turen i to, med overnatting i Vilhelmina, og kom heim ut på ettermiddagen på mandag. Tirsdag morgen dro vi på hytta, og den virkelige ferien kunne starte. Der satt vi og reflekterte over turen vi nettopp hadde tatt og var enige om at vi hadde hatt det svært så bra. Oppholdet hos sjefen på Hønefoss, bli kjent med nye folk i Stockholm, erfaringene fra en skikkelig stor utstilling og ikke minst den sosiale delen.

Vi er svært glade for at vi tok turen, og håper og tror at vi kan gjenta suksessen om to år i Danmark. Jeg er helt sikker på at hvis jeg må forandre ferien om to år også, så får min leder visshet i at nå har det tatt helt av når det gjelder hunder, og… Han har vel mulig rett i det.